Hva tenkte du på?

Likte du ikke den fine gullplaten du fikk, Ida Maria? I såfall burde du kanskje gjort gode miner til slett spill. Hvis man knuser fine gaver og ting man får kan man lett virke utakknemlig.

 

http://www.vg.no/musikk/artikkel.php?artid=547970

Jeg er utfordret

Det kan jeg like.   Litt sent, men nå skal jeg altså svare på utfordringen fra Karen.

 

4 jobber jeg har hatt:

• Jordbærplukker
• Renholder
• Dagmamma
• Avisbud

4 steder jeg har bodd:

• Tynset
• Levanger
• Trondheim
• Selbu

4 steder jeg har vært:

• London
• København
• Senja
• Helsinki

4 steder jeg ønsker å reise til:

• Roma
• Paris
• Bergen
• Lofoten

4 tv-program jeg ser på:

• Da damene dro
• Kongen av Queens
• Norske talenter
• Nytt på Nytt

4 websider jeg er innom hver dag:

• Facebook
• Gmail
• adressa.no
• div. forum

4 filmer jeg kan se om og om igjen:
Oi, fire filmer var litt mange, men jeg kan prøve.

• Mamma Mia
• De gales hus
• Walk the Line
• Sweeney Todd (musikalen med Johnny <3 )

4 steder jeg heller ville vært nå:

• Et sted det er sommer
• På et hotellrom i en storby
• På hyttetur med familien
• Jeg burde vært i sengen

4 ting jeg liker ved meg selv:

• Jeg er snill
• Jeg er grei
• Jeg er flink
• Øøøh…

Her er så underlig

Jeg kjenner ikke igjen dette kontrollpanelet. Nå må jeg bli kjent med bloggoppsettet på nytt.

Søren altså.

Underholdt av Libresse?

Eller kanskje varm og uklar? Hva jeg snakker om nå? Jo, nå har jeg nettopp besvart en spørreundersøkelse fra meningstorget, og denne undersøkelsen dreide seg i hovedsak om jentegreier som bind og tamponger.  Jeg ante ikke at det kunne være så mange følelser knyttet til disse hygieneartiklene.  “Uansett om du bruker merket eller ikke skal du forestille deg hvordan du personlig ville føle deg hvis du brukte Libresse.” Føler du hat eller ensomhet? Føler du deg forvirret, sjokkert, utnyttet? Eller kanskje du tvert i mot føler kjærlighet, tiltrekning, ja kanskje du til og med føler deg tent?

På dette bildet, som ærlig og redelig er rappet fra meningstorget.no, kan du se alle følelsene som visstnok er ganske vanlige ved bruk av sanitetsbind.

 

Edit: Bildet ble lite, og jeg aner ikke hvordan man får vist det større. Jeg anbefaler å klikke på det.

Rart

Vi jobbet sammen for flere år siden. Jeg likte deg så godt, for du var morsom og lett å prate med, og dessuten var du som mann et friskt pust i et kvinnedominert arbeidsmiljø. Vi pleide å ta røykepauser sammen, og mange ganger kjørte du meg hjem etter jobb, så jeg slapp å ta bussen gjennom hele byen.  Du var noen år eldre enn meg, men det merket ikke jeg noe særlig til ihvertfall.

Jeg begynte å jobbe et annet sted, og vi hadde litt sporadisk kontakt på telefonen en liten stund etterpå, men det avtok raskt. Våre veier skiltes der, det er sånt som skjer noen ganger. Jeg fikk samboer og barn, og det fikk du også. Jeg kom tilfeldigvis i kontakt med ei som kjente deg, og hun fortalte meg at du hadde stiftet familie.

Årene gikk, og jeg glemte deg. Så kom Facebook på banen, og ditt navn poppet opp i hodet mitt en gang jeg funderte på om jeg hadde noen gamle venner jeg kunne tenke meg å hilse på. Jeg fant deg ikke, så da glemte jeg deg igjen.

Her forleden spurte jeg vår felles bekjente om hvordan det går med deg. Du er død, og det har du vært i ett år nå. I ett helt år har du vært død, og jeg ante ingenting om det. Hadde jeg ikke tilfeldigvis kjent noen som kjenner deg, og hadde jeg ikke tilfeldigvis spurt om hvordan det går med deg så hadde jeg levd uvitende om at du er borte. Det er så rart.

Jeg synes det er trist. Kjempetrist. Selv om du og jeg sikkert aldri hadde møttes igjen uansett hvor steingamle vi hadde blitt, så føles det som jeg har mistet deg litt.

Hvil i fred.

Tre måneder?

Jeg har visst ikke skrevet her siden mai. Nå skjønner jeg ikke helt hva som har skjedd her, det kan da ikke være så lenge siden? Hjelpes, har jeg virkelig så lite å dele? Nei, jeg har tanker og meninger og rare opfatninger av mye og mangt, men jeg tror jeg har fått litt sceneskrekk. Denne scenen min er bitteliten og det er svært glissent blant publikum. Det er ingen grunn til prestasjonsangst. Nå skal jeg skjerpe meg og blogge i vei!

Ei ”nettvenninne” sa en gang: “Tida går forbi. Så sakte!”    Vet du, jeg er så uenig.

Jeg vil kjøpe en kul hatt

Du som googlet denne setningen og havnet her ble nok skuffet. Hvis du enda ikke har funnet deg en kul hatt å kjøpe kan jeg kanskje anbefale denne? Kul hva?

Synes du ikke? Da får du titte her.

Ellipsemaskin, del 2

Ettersom jeg får så mange besøk på søkeordet “ellipsemaskin”, så kan jeg jo oppdatere dere litt på saken. Jeg skrev tidligere om hvor høyt jeg ønsket meg en ellipsemaskin. Nå har jeg en, og den har jeg hatt en stund nå. Den tar veldig stor plass, men er utmerket som klatrestativ.

Skuffende av Anna

- God kveld, jeg ser etter en ny kommodeskuff, jeg har dessverre ødelagt den gamle.

- Hei til deg også! Hva kan jeg hjelpe deg med i dag?

- Jeg vil bestille en ny skuff til et produkt jeg har.

- Jeg forstår at du vil ha noe, tipper at det finnes på siden jeg åpner for deg!

-Nei, dessverre.

- Neivel, er det noe annet jeg kan hjelpe deg med?

- Jeg lurte nå på den skuffen jeg da, jeg trenger en ny, men vil ikke kjøpe helt ny kommode når jeg bare trenger en skuff.

- På siden jeg åpner for deg finner du kommoder.

- Nå var det ikke en hel kommode jeg skulle ha.

- På siden jeg åpner for deg finner du kommoder.

- En skuff! Jeg skal ha en skuff! Går det an å få kjøpe en enslig skuff?

- På siden jeg åpner for deg finner du mer informasjon om produktene i serien SKUFF.

- Jeg tror ikke du skjønner hva jeg mener.

- Jeg lyver ikke.

- Det har jeg heller aldri sagt!

- Det stemmer nok at du har sagt det. Er det noe mer om IKEA du lurer på?

- Kan jeg få snakke med sjefen din?

- Jeg kan kun kommunisere via tekst.

- Interessant…

- Det er alltid mer jeg kan svare på. Hva mer vil du vite?

- Neste ukes Lottotall?

- Jeg forstår at du prøver å stille et spørsmål. Kan du skrive det på en annen måte?

- Glem det!

- Det er allerede glemt. Noe annet jeg kan hjelpe deg med?

- Nei, ellers takk!

- Neivel, er det noe annet jeg kan hjelpe deg med?

- Ellers takk.

- Bare hyggelig!

- Skulle ønske jeg kunne si det samme, men du er bare kjedelig.

- Det er allerede glemt. Noe annet jeg kan hjelpe deg med?

- Hadet på badet, din gamle sjokolade!

- Jeg prøver å leve sunt så jeg spiser ikke mye søtsaker

- Hvordan greier du å leve sunt?

- Jeg er en robot, ikke et menneske.

- Aha! Da skjønner jeg at du greier å ikke spise sjokolade.

- Jeg kan dessverre ikke forlate min server.

- Jeg skjønner. Du har en jobb å passe.

- Her kan du lese om jobber på IKEA.

- Takk, men ellers takk.

- Bare hyggelig!

- Takk for ingenting, nå må jeg gå.

- Bare hyggelig!

 

- Er du her enda?

- Jeg er en robot, ikke et menneske.

- Jeg ville bare si god natt.

- Hadet bra!

- Jeg er trøtt.

- Uff, det var leit å høre. God bedring!!

- Takk!

- Bare hyggelig!

 

De eldre nå til dags!

Jeg var ute og trillet tur med det yngste barnet mitt her om dagen. Det var nysnø, solen tittet frem og lufta var frisk og god. Jeg gikk med musikk på ørene, og la merke til noen grå krøller under ei svart alpelue like foran meg. Jeg registrerte en eldre dame med slike nymotens gåstaver. Sånne som ser ut som skistaver, men som er konstruert for å gi økt effekt av spaserturen. Nordic Walking er visst det moderne navnet på dette fenomenet som du sjelden ser hos mennesker under førti.

Jaja. Jeg gikk avgårde i et passe hurtig tempo, man vil jo gjerne få opp pulsen litt når man først er ute for å bevege seg. Etterhvert la jeg merke til avstanden mellom meg og den lille damen. Den var konstant, noe som skurret litt i mitt hode. Jeg gikk ganske fort, og damen var jo gammel! Hun gikk altså like fort som meg, og det er jo ikke så bra for min del. Jeg er nemlig såpass fordomsfull at jeg tenker at en snart trettiåring lett slår en syttiåring ned i støvlene når det gjelder hurtighet og kondisjon. Ihvertfall når syttiåringen er en liten dame med alpelue og boblekåpe.

Jeg ga gass, men det gjorde visst damen også. Avstanden var ikke stor, men jaggu måtte jeg kjøre på for å greie å komme meg forbi. Andpusten ble jeg også, men når jeg først hadde kommet forbi så måtte jeg fortsette i det tempoet. Jeg ville jo ikke tape ansikt og la gamlemor ta seieren. Jeg hastet videre, med den spreke damen hakk i hel. Da jeg kom til en tung og grufull bakke ble vogna med et så fryktelig tung og dessuten måtte jeg stoppe for å skifte sang på mp3-spilleren…

Jeg så bare ryggen på gamla da jeg måtte humre for meg selv og innse at slaget var tapt. Man skal ikke skue hunden på de grå hårene, og gåstaver har kanskje mer for seg enn hva man tror.