Jeg er utfordret

februar 19, 2009

Det kan jeg like. 🙂  Litt sent, men nå skal jeg altså svare på utfordringen fra Karen.

 

4 jobber jeg har hatt:

  • Jordbærplukker
  • Renholder
  • Dagmamma
  • Avisbud

4 steder jeg har bodd:

  • Tynset
  • Levanger
  • Trondheim
  • Selbu

4 steder jeg har vært:

  • London
  • København
  • Senja
  • Helsinki

4 steder jeg ønsker å reise til:

  • Roma
  • Paris
  • Bergen
  • Lofoten

4 tv-program jeg ser på:

  • Da damene dro
  • Kongen av Queens
  • Norske talenter
  • Nytt på Nytt

4 websider jeg er innom hver dag:

  • Facebook
  • Gmail
  • adressa.no
  • div. forum

4 filmer jeg kan se om og om igjen:
Oi, fire filmer var litt mange, men jeg kan prøve.

  • Mamma Mia
  • De gales hus
  • Walk the Line
  • Sweeney Todd (musikalen med Johnny ❤ )

4 steder jeg heller ville vært nå:

  • Et sted det er sommer
  • På et hotellrom i en storby
  • På hyttetur med familien
  • Jeg burde vært i sengen

4 ting jeg liker ved meg selv:

  • Jeg er snill
  • Jeg er grei
  • Jeg er flink
  • Øøøh…

Rart

oktober 18, 2008

Vi jobbet sammen for flere år siden. Jeg likte deg så godt, for du var morsom og lett å prate med, og dessuten var du som mann et friskt pust i et kvinnedominert arbeidsmiljø. Vi pleide å ta røykepauser sammen, og mange ganger kjørte du meg hjem etter jobb, så jeg slapp å ta bussen gjennom hele byen.  Du var noen år eldre enn meg, men det merket ikke jeg noe særlig til ihvertfall. 😉

Jeg begynte å jobbe et annet sted, og vi hadde litt sporadisk kontakt på telefonen en liten stund etterpå, men det avtok raskt. Våre veier skiltes der, det er sånt som skjer noen ganger. Jeg fikk samboer og barn, og det fikk du også. Jeg kom tilfeldigvis i kontakt med ei som kjente deg, og hun fortalte meg at du hadde stiftet familie.

Årene gikk, og jeg glemte deg. Så kom Facebook på banen, og ditt navn poppet opp i hodet mitt en gang jeg funderte på om jeg hadde noen gamle venner jeg kunne tenke meg å hilse på. Jeg fant deg ikke, så da glemte jeg deg igjen.

Her forleden spurte jeg vår felles bekjente om hvordan det går med deg. Du er død, og det har du vært i ett år nå. I ett helt år har du vært død, og jeg ante ingenting om det. Hadde jeg ikke tilfeldigvis kjent noen som kjenner deg, og hadde jeg ikke tilfeldigvis spurt om hvordan det går med deg så hadde jeg levd uvitende om at du er borte. Det er så rart.

Jeg synes det er trist. Kjempetrist. Selv om du og jeg sikkert aldri hadde møttes igjen uansett hvor steingamle vi hadde blitt, så føles det som jeg har mistet deg litt.

Hvil i fred.