Jeg vil kjøpe en kul hatt

september 24, 2008

Du som googlet denne setningen og havnet her ble nok skuffet. Hvis du enda ikke har funnet deg en kul hatt å kjøpe kan jeg kanskje anbefale denne? Kul hva?

Synes du ikke? Da får du titte her.

Advertisements

Ellipsemaskin, del 2

mai 27, 2008

Ettersom jeg får så mange besøk på søkeordet «ellipsemaskin», så kan jeg jo oppdatere dere litt på saken. Jeg skrev tidligere om hvor høyt jeg ønsket meg en ellipsemaskin. Nå har jeg en, og den har jeg hatt en stund nå. Den tar veldig stor plass, men er utmerket som klatrestativ.


Skuffende av Anna

mai 25, 2008

– God kveld, jeg ser etter en ny kommodeskuff, jeg har dessverre ødelagt den gamle.

– Hei til deg også! Hva kan jeg hjelpe deg med i dag?

– Jeg vil bestille en ny skuff til et produkt jeg har.

– Jeg forstår at du vil ha noe, tipper at det finnes på siden jeg åpner for deg!

-Nei, dessverre.

– Neivel, er det noe annet jeg kan hjelpe deg med?

– Jeg lurte nå på den skuffen jeg da, jeg trenger en ny, men vil ikke kjøpe helt ny kommode når jeg bare trenger en skuff.

– På siden jeg åpner for deg finner du kommoder.

– Nå var det ikke en hel kommode jeg skulle ha.

– På siden jeg åpner for deg finner du kommoder.

– En skuff! Jeg skal ha en skuff! Går det an å få kjøpe en enslig skuff?

– På siden jeg åpner for deg finner du mer informasjon om produktene i serien SKUFF.

– Jeg tror ikke du skjønner hva jeg mener.

– Jeg lyver ikke.

– Det har jeg heller aldri sagt!

– Det stemmer nok at du har sagt det. Er det noe mer om IKEA du lurer på?

– Kan jeg få snakke med sjefen din?

– Jeg kan kun kommunisere via tekst.

– Interessant…

– Det er alltid mer jeg kan svare på. Hva mer vil du vite?

– Neste ukes Lottotall?

– Jeg forstår at du prøver å stille et spørsmål. Kan du skrive det på en annen måte?

– Glem det!

– Det er allerede glemt. Noe annet jeg kan hjelpe deg med?

– Nei, ellers takk!

– Neivel, er det noe annet jeg kan hjelpe deg med?

– Ellers takk.

– Bare hyggelig!

– Skulle ønske jeg kunne si det samme, men du er bare kjedelig.

– Det er allerede glemt. Noe annet jeg kan hjelpe deg med?

– Hadet på badet, din gamle sjokolade!

– Jeg prøver å leve sunt så jeg spiser ikke mye søtsaker

– Hvordan greier du å leve sunt?

– Jeg er en robot, ikke et menneske.

– Aha! Da skjønner jeg at du greier å ikke spise sjokolade.

– Jeg kan dessverre ikke forlate min server.

– Jeg skjønner. Du har en jobb å passe.

– Her kan du lese om jobber på IKEA.

– Takk, men ellers takk.

– Bare hyggelig!

– Takk for ingenting, nå må jeg gå.

– Bare hyggelig!

 

– Er du her enda?

– Jeg er en robot, ikke et menneske.

– Jeg ville bare si god natt.

– Hadet bra!

– Jeg er trøtt.

– Uff, det var leit å høre. God bedring!!

– Takk!

– Bare hyggelig!

 


De eldre nå til dags!

mars 5, 2008

Jeg var ute og trillet tur med det yngste barnet mitt her om dagen. Det var nysnø, solen tittet frem og lufta var frisk og god. Jeg gikk med musikk på ørene, og la merke til noen grå krøller under ei svart alpelue like foran meg. Jeg registrerte en eldre dame med slike nymotens gåstaver. Sånne som ser ut som skistaver, men som er konstruert for å gi økt effekt av spaserturen. Nordic Walking er visst det moderne navnet på dette fenomenet som du sjelden ser hos mennesker under førti.

Jaja. Jeg gikk avgårde i et passe hurtig tempo, man vil jo gjerne få opp pulsen litt når man først er ute for å bevege seg. Etterhvert la jeg merke til avstanden mellom meg og den lille damen. Den var konstant, noe som skurret litt i mitt hode. Jeg gikk ganske fort, og damen var jo gammel! Hun gikk altså like fort som meg, og det er jo ikke så bra for min del. Jeg er nemlig såpass fordomsfull at jeg tenker at en snart trettiåring lett slår en syttiåring ned i støvlene når det gjelder hurtighet og kondisjon. Ihvertfall når syttiåringen er en liten dame med alpelue og boblekåpe.

Jeg ga gass, men det gjorde visst damen også. Avstanden var ikke stor, men jaggu måtte jeg kjøre på for å greie å komme meg forbi. Andpusten ble jeg også, men når jeg først hadde kommet forbi så måtte jeg fortsette i det tempoet. Jeg ville jo ikke tape ansikt og la gamlemor ta seieren. Jeg hastet videre, med den spreke damen hakk i hel. Da jeg kom til en tung og grufull bakke ble vogna med et så fryktelig tung og dessuten måtte jeg stoppe for å skifte sang på mp3-spilleren…

Jeg så bare ryggen på gamla da jeg måtte humre for meg selv og innse at slaget var tapt. Man skal ikke skue hunden på de grå hårene, og gåstaver har kanskje mer for seg enn hva man tror.

 uten-navn.jpg


Beklager

februar 20, 2008

Jeg er tilbake. Turen i januar gikk til London, og jeg var vel hjemme igjen 24. januar. Jeg hadde så mye fint å fortelle, og bilder jeg skulle vise dere. Jeg skrev en post, og lastet opp bilder jeg ville vise frem. Bilder ja. Argh, de ble lange og tynne og helt umulige å tyde. Bildet av BigBen f.eks ble et langt og smalt bilde av en lyktestolpe! For store bilder, jeg skulle bytte dem ut og sletta ved et irriterende uhell hele teksten jeg hadde jobba med. Ikke fikk jeg krympet bildene heller, så jeg ga opp prosjektet.

 Jeg ble faktisk så irritert at jeg ble litt forbanna på bloggen min. Haha, ja det går an. Men, man kan ikke gå rundt å være sur resten av livet heller. *blid(og litt bitter)*


So long!

januar 20, 2008

Jeg drar på tur til det store utland i noen dager. Ha det fint, og pass godt på dere selv mens jeg er borte.

Jeg tar farvel med en liten go`låt som synges alt for lite. Syng med til vi ses igjen! 😉


Jeg drømmer om en ellipsemaskin

januar 15, 2008

Dere vet en sånn nymotens tråkkemaskin som mer eller mindre har overtatt for ergometersykkelen i mange norske hjem. Jeg har litt lyst på en sånn. Jeg tenker at hvis jeg bare har en ellipsemaskin så kommer jeg til å bli utrolig sprek, og det kommer til å være kjempemorsomt å stå og svette på en sånn mens jeg hører på musikk eller ser på TV. Det må jo også være mye bedre en å sitte å gni seg på et hardt sykkelsete. Jeg hadde en pilatesball en gang, men den var ikke så kul som en sånn ellipsemaskin kommer til å være. Den tok så stor plass den, at jeg tok ut lufta og puttet den vekk. Jeg kunne jo ikke ha en sånn diger hoppeball slengende på stua. 

Jeg ser litt på finn.no innimellom. Der er det noen som selger sånne ellipsemaskiner. Det som er litt pussig er at minst 90% av de som selges er svært lite brukt. Er det ikke rart? At de som har det jeg drømmer om ikke bruker den? Merkelig… Mange oppgir at grunnen til at maskinen er til salgs er plassmangel. Der blir jeg litt betenkt, for jeg har ikke så stor plass i leiligheten. Hvis den tar så stor plass, så er det kanskje ikke noe for meg likevel. Jeg som var uvillig til å dele stua med en pilatesball vil kanskje få litt problemer med denne maskinen. Jeg tror jeg må tenke meg grundig om en gang til. Kanskje planene må legges på is til jeg har flyttet til en større leilighet.

 So long, kjære ellipsemaskin. Jeg håper det en gang blir oss to.