De eldre nå til dags!

mars 5, 2008

Jeg var ute og trillet tur med det yngste barnet mitt her om dagen. Det var nysnø, solen tittet frem og lufta var frisk og god. Jeg gikk med musikk på ørene, og la merke til noen grå krøller under ei svart alpelue like foran meg. Jeg registrerte en eldre dame med slike nymotens gåstaver. Sånne som ser ut som skistaver, men som er konstruert for å gi økt effekt av spaserturen. Nordic Walking er visst det moderne navnet på dette fenomenet som du sjelden ser hos mennesker under førti.

Jaja. Jeg gikk avgårde i et passe hurtig tempo, man vil jo gjerne få opp pulsen litt når man først er ute for å bevege seg. Etterhvert la jeg merke til avstanden mellom meg og den lille damen. Den var konstant, noe som skurret litt i mitt hode. Jeg gikk ganske fort, og damen var jo gammel! Hun gikk altså like fort som meg, og det er jo ikke så bra for min del. Jeg er nemlig såpass fordomsfull at jeg tenker at en snart trettiåring lett slår en syttiåring ned i støvlene når det gjelder hurtighet og kondisjon. Ihvertfall når syttiåringen er en liten dame med alpelue og boblekåpe.

Jeg ga gass, men det gjorde visst damen også. Avstanden var ikke stor, men jaggu måtte jeg kjøre på for å greie å komme meg forbi. Andpusten ble jeg også, men når jeg først hadde kommet forbi så måtte jeg fortsette i det tempoet. Jeg ville jo ikke tape ansikt og la gamlemor ta seieren. Jeg hastet videre, med den spreke damen hakk i hel. Da jeg kom til en tung og grufull bakke ble vogna med et så fryktelig tung og dessuten måtte jeg stoppe for å skifte sang på mp3-spilleren…

Jeg så bare ryggen på gamla da jeg måtte humre for meg selv og innse at slaget var tapt. Man skal ikke skue hunden på de grå hårene, og gåstaver har kanskje mer for seg enn hva man tror.

 uten-navn.jpg

Reklamer