Verdighet, og mangel på sådan

På en helt vanlig dagligvarebutikk en dag i januar 2008:

 Jeg skulle stille meg i kø for å betale for helgens utskeielser da jeg la merke til at mannen i køen hadde en lapp han skulle betale med. Ikke penger, men en lapp. Dette gikk ikke stille for seg, for butikkdamen måtte rådføre seg med en kollega om hvordan dette skulle gjøres. Jeg skjønte at dette var et påfunn fra kommunens sosialkontor. Alle som var i nærheten hørte hva som foregikk, og forsto at dette ikke var en mann av A4-slaget. Dette var en mann som ikke hadde penger å betale maten sin med, og som ikke har troverdighet nok til å få penger i hånda. Tydeligvis.  Vi fikk med oss at han måtte handle for hele beløpet (på 400 kroner) og at han ikke fikk lov til å kjøpe øl. Butikkdamen hvisket ikke akkurat.

Greit nok, butikkdamen slo inn varene, men nådde maxbeløpet før alt var slått inn. Da måtte han velge vekk det som ikke var så nødvendig. Melk, saft og en pakke pålegg ble lagt tilbake. Da var han bare 1,50 over. Det greide han å grave frem fra lommene sine. Posen var han så heldig å få gratis. Jeg sto med to femtilapper sammenkrøllet i hånda. Jeg trippet etter å få gi ham dem. Jeg ville så gjerne at han skulle få handle det han hadde tenkt – og slippe å måtte legge varene tilbake. Jeg har selv opplevd å måtte gjøre det, og det er noe av det flaueste jeg har opplevd. Jeg ville gi ham de pengene, men jeg greide det ikke. Tiden gikk, jeg sto med pengene. Sto og sto. Jeg turde ikke gå bort til ham å gi ham pengene, for jeg var så redd for at han ville finne det ydmykende… Jeg gikk ut av butikken med tårer i øynene, og var rådvill. Jeg kunne jo ha gitt ham de pengene da han kom ut, men jeg gjorde det ikke. Av en eller annen grunn fikk han aldri de hundre kronene. Jeg var så redd for å dumme meg ut! Jeg skammer meg litt nå.

Denne mannen, og andre som lever som ham synes nok ikke dette er flaut lenger. De er over det stadiet og vant til å bli behandlet på den måten. Jeg kan tenke meg at de opplever nedverdigelser som denne, og verre, ganske ofte. Men jeg synes ikke det er riktig at en voksen mann skal være nødt til å stå med hatten i hånda til offentlig beskuelse. Ikke en gang når han handler skal han få være «normal». Kunne ikke sosialkontorene finne andre løsninger for mennesker som kanskje trenger litt hjelp så de får kjøpt seg mat? Hvis det er sånn at alle pengene alltid går til andre ting, og de ikke greier å ta ansvar for matinnkjøp, så kan man vel hjelpe på andre måter. Hva med å skrive en handleliste, så kan f.eks hjemmesykepleien handle inn maten?

Nei huff. Dette var vondt å observere.

Advertisements

23 Responses to Verdighet, og mangel på sådan

  1. Sexy Sadie sier:

    Jeg hadde gitt ham pengene og slått inn en sixpack med øl på min egen regning også. Sosialkontoret har ikke lov til å legge føringer for hva klienten kan handle eller ei. Det er et digert overtramp på en persons verdighet.

  2. mjolkerister sier:

    Sexy Sadie: Jeg skulle så gjerne ha gitt ham pengene. Jeg ville jo det. Hadde jeg stått bak ham i køen så hadde det vært lettere, for da kunne jeg gjort det diskret.

  3. groftekanten sier:

    Slike opplevelser gir knuter på magen. Det er så trist at det er slik.

  4. Avil sier:

    Dette var jo til å grine av.
    Eg trur han framleis kjenner veldig mykje skam. Korleis i all verda skal folk klare seg med mindre øl når dei blir behandla som drit?

  5. Lin sier:

    *svelger klump i halsen*

  6. Lin sier:

    Ja, og jeg skjønner også deg veldig godt. Man vil jo ikke gjøre situasjonen enda verre heller.

  7. mjolkerister sier:

    groftekanten: Det var en bra beskrivelse på følelsen jeg har når jeg tenker på dette. Jeg greier ikke slutte å tenke på det heller. Fanken altså.

    Avil: Skammen er der sikkert, muligens kamuflert under rus. Jeg tror de fleste ville vært litt frynsete hvis de hadde vært i samme situasjon.

  8. impen sier:

    Usj. Stakkars mann. *trist* Jeg vet ikke helt hva jeg hadde gjort, jeg heller. Fint skrevet.

  9. Victoria sier:

    Fin tekst, vond situasjon. Sitter igjen med en klump i magen, kjenner jeg. Ikke vært her ine hos deg før, jeg – men kommer igjen; det er helt sikkert 🙂

  10. iversen sier:

    😦

    Også så utrolig lite smidig av kassamennesket å ikke oppføre seg litt mer respektfullt. Ihvertfall fikk jeg følelsen av at vedkommende var litt vanskelig, det skal jo fint gå an å snakke litt lavere enn at halve butikken må høre alt som sies. Trist historie.

  11. virrvarr sier:

    Jeg har kjøpt øl til sånne før. Til og med tatt en pils med dem, fordi det blir for trist.

  12. Tomas sier:

    Trist situasjon, enig i det, og nedverdigende for mannen. Muligens er det noe sosialkontoret har reflektert over også, hva vet jeg, utfra en kjennskap til mannen og hans alkoholproblemer. Så kanskje de har valgt å gi ham handlelapp fremfor penger, for å hjelpe ham med å stå imot det altutslettende ølsuget. Kanskje han selv har vært med å ta avgjørelsen, for å hjelpe seg selv. Hva vet vi?

    Vi vet at situasjonen var lei, først og fremst fordi kassadamen utviste så stor indiskresjon. Hadde jeg vært henne, ville jeg gitt ham et smil og bedt ham vente litt, og konferert med sjefen på bakrommet. Og når det var gjort ville jeg sagt at lappen dekket alt mannen hadde handlet inn, ikke no’ knussel.

    Men-men, verden er full av forskjellige mennesker, og langt de fleste kommer med små og store svakheter. Og når virkeligheten krever oss litt ekstra, er det mange av oss som ikke strekker helt til. Sukk!

  13. Dette var en utrolig kjip historie, og som mange andre her har sagt får jeg også helt klump i halsen. Du får virkelig godt frem når du skriver følelsene rundt skam og håpløshet. Stakkars mann…

    Om jeg hadde fått en slik matlapp for å handle med…. jeg vet ikke om jeg ville klart det, jeg vet ikke om jeg ville klart å gå inn på butikken for å handle med en sånn lapp. Men da kan man vel kanskje si at jeg ikke har vært tvunget til å måtte gjøre det heller. Vel, jeg har vært i en klemt situasjon at jeg har måttet få hjelp fra sosialkontoret til livsoppold, men matlapp fikk jeg aldri. Heldigvis.

  14. Hjorthen sier:

    For mange år siden fikk jeg også en slik matlapp ved en anledning, det var ganske kjipt selv om det gikk kjapt i kassa. Så vidt jeg vet så er ikke matlapp noe sosialkontoret pleier å bruke på den måten Tomas antyder her oppe;

    «Muligens er det noe sosialkontoret har reflektert over også, hva vet jeg, utfra en kjennskap til mannen og hans alkoholproblemer. Så kanskje de har valgt å gi ham handlelapp fremfor penger, for å hjelpe ham med å stå imot det altutslettende ølsuget.»

    Matlapp, eller rekvisisjon som det vel heter på fint, er noe som vel (ihvertfall nesten) bare brukes i tilfeller hvor det dreier seg om nødhjelp? Hvor klienten ikke har en krone igjen å leve for og ikke har tid til å vente de dagene det tar på et ordentlig vedtak eller neste trygdeutbetaling. At man ikke har lov til å kjøpe øl på disse rekvisisjonene er standard prosedyre.

    Det er klart det er en uverdig og kjip situasjon, men fra sosialkontorets ståsted er det kanskje allikevel forståelig?

  15. emelie sier:

    Jeg hadde nok gjort det samme som deg. Og ja, det er veldig flaut når man ikke har nok penger til maten sin, eller når man har glemt pengene hjemme.

  16. mjolkerister sier:

    impen og Victoria: Takk!
    iversen: Ja, det var jo noe av det verste. Hva med å være litt diskret, og late som ingenting.
    virrvarr: Jeg også. Det kan være koselig det.

    Jeg ser det er en forståelse av at mannen var alkoholiker. P.g.a at han ikke fikk kjøpe øl, men det er som Hjorten sier, standard for sånne rekvisisjoner. Jeg liker egentlig ikke å tro, synse og anta om folk jeg ikke kjenner, men jeg lurer på om han kanskje kan ha andre rusproblemer. Ikke at det har noen betydning. Det jeg reagerte på i forhold til det med ølet var at det i det hele tatt ble nevnt i andres påhør. Øl var ikke blant de varene han hadde tenkt å kjøpe, og han var helt sikkert klar over at det sto på rekvisisjonen at han ikke fikk kjøpe det. Hva er vitsen med å utbasunere det da?

    Tomas og Hjorten: Jeg kjenner til at sosialkontoret har gitt penger i nødhjelp dersom noen er helt blakke og trenger mat før nytt livsopphold kommer. Hvis sånne rekvisisjoner hadde vært vanlige så hadde det ikke laget sånn oppstuss blant butikkpersonalet heller. Jeg forstår jo at de på sos.kontoret antagelig hadde grunn til å tro at penger kanskje ville blitt brukt på andre ting enn mat, og at dette var en forsikring for at han fikk mat til helgen. Jeg hadde likevel ønsket at det kunne vært gjort på en annen måte.

    SerendipityCat: Jeg tror jeg måtte ha fått i meg noe beroligende først i såfall. Minst. 🙂

    emelie: Det er mange av oss som har opplevd det. Pinlig!!

  17. Tomas sier:

    Dette berører egentlig noe ganske grunnleggende: Det er skamfullt å være fattig.

    Men jeg føler at den egentlige skammen ligger hos oss alle, som fellesskap: Det er skamfullt at vi holder så mange i fattigdom.

    (kommentaren fortsatte, og fortsatte, og til slutt fant jeg ut at jeg måtte skrive mer enn en kommentar, så jeg skriver videre i min egen blogg)

  18. […] greier Tomas 10:12 pm Denne artikkelen er inspirert av bloggposten Verdighet, og mangel på sådan av “Mjølkerister”, og litt inspirert av noen debatter om elitisme som går i […]

  19. mathilde33 sier:

    Hjerteskjærende. Stakkars mann. Det er bra at det finnes sånne som deg.

  20. mjolkerister sier:

    Hve mener du, mathilde? Jeg gjorde jo ingen ting. Dessverre.

  21. lothiane sier:

    Veldig fin tekst!
    Det er skamfullt at butikkpersonalet behandler folk på denne måten. Jeg tror jeg ville opplevd det skamfullt hvis jeg sto i køen og opplevde det samme – nettopp fordi butikkpersonalet oppførte seg så unødvendig arrogant.

    Jeg har vært utplassert i praksisjobb på sosialkontor og der var det ikke ofte de ga ut matlapper, nettopp for at folk skal få lov å være mest mulig «normale», også når de handler. Men det ble gitt ut. Nødhjelp, som Hjorten er inne på, og også til folk som tidligere hadde vist at de ikke brukte sosialpengene til det de skulle.

    Jeg var bare med på en samtale der en slik matlapp ble gitt og h*n som fikk den reagerte på en negativ måte. Det var tydelig at det ikke var første gang h*n fikk dette og at det opplevdes som veldig negativt og nedverdigende. Jeg vet ikke om man blir «vant» til noe sånt…

    Usj, jeg forstår deg altså.. jeg hadde nok kjent på samme lyst til å hjelpe, men hvordan ville det blitt tatt? De samme tankene du beskriver, ville trolig rast gjennom mitt hode. Sånt er vanskelig!

  22. Jeg må bare si at den «damen» i kassen oppførte seg utrolig uproft!!
    Jeg jobber i matbutikk selv og har en del sånne «tilfeller» i uken,jeg har inntrykk av at de fleste som handler «sånn» setter pris på at man tar det så «raskt og stille» som mulig,samtidig som man småprater og ler som vanlig.Det er jo ikke kjekt å vise verden at man ikke «får ha penger i lommen» om du skjønner?? Jeg skjønner at det ikke var enkelt for deg,men det hadde nok ikke vært enkelt for han å ta imot heller….??

  23. […] Verdighet, og mangel på sådan  […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: