På en helt vanlig dagligvarebutikk en dag i januar 2008:
Jeg skulle stille meg i kø for å betale for helgens utskeielser da jeg la merke til at mannen i køen hadde en lapp han skulle betale med. Ikke penger, men en lapp. Dette gikk ikke stille for seg, for butikkdamen måtte rådføre seg med en kollega om hvordan dette skulle gjøres. Jeg skjønte at dette var et påfunn fra kommunens sosialkontor. Alle som var i nærheten hørte hva som foregikk, og forsto at dette ikke var en mann av A4-slaget. Dette var en mann som ikke hadde penger å betale maten sin med, og som ikke har troverdighet nok til å få penger i hånda. Tydeligvis. Vi fikk med oss at han måtte handle for hele beløpet (på 400 kroner) og at han ikke fikk lov til å kjøpe øl. Butikkdamen hvisket ikke akkurat.
Greit nok, butikkdamen slo inn varene, men nådde maxbeløpet før alt var slått inn. Da måtte han velge vekk det som ikke var så nødvendig. Melk, saft og en pakke pålegg ble lagt tilbake. Da var han bare 1,50 over. Det greide han å grave frem fra lommene sine. Posen var han så heldig å få gratis. Jeg sto med to femtilapper sammenkrøllet i hånda. Jeg trippet etter å få gi ham dem. Jeg ville så gjerne at han skulle få handle det han hadde tenkt – og slippe å måtte legge varene tilbake. Jeg har selv opplevd å måtte gjøre det, og det er noe av det flaueste jeg har opplevd. Jeg ville gi ham de pengene, men jeg greide det ikke. Tiden gikk, jeg sto med pengene. Sto og sto. Jeg turde ikke gå bort til ham å gi ham pengene, for jeg var så redd for at han ville finne det ydmykende… Jeg gikk ut av butikken med tårer i øynene, og var rådvill. Jeg kunne jo ha gitt ham de pengene da han kom ut, men jeg gjorde det ikke. Av en eller annen grunn fikk han aldri de hundre kronene. Jeg var så redd for å dumme meg ut! Jeg skammer meg litt nå.
Denne mannen, og andre som lever som ham synes nok ikke dette er flaut lenger. De er over det stadiet og vant til å bli behandlet på den måten. Jeg kan tenke meg at de opplever nedverdigelser som denne, og verre, ganske ofte. Men jeg synes ikke det er riktig at en voksen mann skal være nødt til å stå med hatten i hånda til offentlig beskuelse. Ikke en gang når han handler skal han få være “normal”. Kunne ikke sosialkontorene finne andre løsninger for mennesker som kanskje trenger litt hjelp så de får kjøpt seg mat? Hvis det er sånn at alle pengene alltid går til andre ting, og de ikke greier å ta ansvar for matinnkjøp, så kan man vel hjelpe på andre måter. Hva med å skrive en handleliste, så kan f.eks hjemmesykepleien handle inn maten?
Nei huff. Dette var vondt å observere.
Sendt av mjolkerister 
